Treskjæring og Lafting

Treskjæringen har lang tradisjon i Norge, og også her i Gudbrandsdalen. Stokk & Stein har dekorert alt i fra vindskier, stolper, spir, vindus- og døromramming til inngangsportal på stavkyrkja til Island. Vi har restaurert skurd på Skjåk-Ola skap, gamle vindskier, stueklokker, gamle langbord m.m.

Våre kundar har alltid vært med på å sette sitt personlige preg på dekoren, noe vi synes er spennande og tar som en utfordring. Her kan du se noen eksempler på det arbeidet vi har gjort så langt.

Laftinga har endra seg gjennom tidene. De forskjellige tidsepokene kan leses ut fra forma på laftehodet, lafteknutar og gjennom forma på stokkene. Det finnes nesten like mange måtar å utforme lafta tømmerhus på som det finnes tømrere. Før i tida ble hver måte nedarva fra slektsledd til slektsledd, og det måtte til godt håndlag og mye øving.

Lafting er et vanskeleg og krevende håndverk. For å bli ein god laftehogger må en ha innsikt, håndlag, og erfaring. Det er òg viktig med gode kunnskapar om trematerialet og behandlinga av dette. En må blant annet forsikre seg om at tømmeret er tørt nok, om det er vridinger som vil påvirke stokken når en hugg i han, om stokken har en sidekrok og om stokken passer best akkurat til det en driv med nå – eller om en skal spare han til en annen plass i veggen. Slike vurderingr gjør laftehoggeren ved bruk av hver eneste stokk for å sikre at kvaliteten på bygget han driv med blir den aller beste. Laftehus har i de senere åra kommet på moten  igjen, særleg fordi folk har funnet ut at tømmerhus er sunne å bo i. Det er derfor viktig å ta vare på denne tradisjonsrike byggemåten uten spiker, mens det ennå er folk som kan den.

Hva er håndlafting?

Det blir brukt nyere type verktøy som motorsag og elektriske høvler til grovarbeidet på stokken, men når stokken skal finpusses blir det brukt gamle tradisjonelle lafteverktøy, slik som bile, meddragsjern og bandkniv. Slurv ved bruk av slikt lafteverktøy, for å spare tid og å presse prisen nedover, vil garantert vises på det ferdige resultatet. Dette forteller negative presseoppslag om dårlige laftehus mye om.

Lafta hus er bygd for mange generasjonar og en skal legge sjela si i slikt arbeid.

Historisk i dag

Lafteteknikken har blitt brukt i Skandinavia og østover i mange tusen år.  I Norge er det fremdeles bevart slike hus som er over sju hundre år gamle. Dette sier mye om kvaliteten på materiale og håndverk.

Selv om mye av produksjonen i dag skjer med moderne redskap som kjedesager og elektriske høvlar, blir siste finish på hver en stokk gjort med laftebila, bandkniven, mosefarkniven eller pusshøvelen. Disse er i dag like viktige og effektive verktøy for et godt sluttprodukt som di var for mange hundre år siden.

Disse tradisjonane er det Stokk & Stein bygger vidare på, når vi i dag lager våre håndverksprodukt.

Løsninger

Stokk & Stein ser på uvanlege konstruksjonar som ei utfordring til å skape noko som kan hende ikkje er blitt gjort før. Eit godt døme på dette er Soria Moria i Holmenkollen.

Med 1200 kvadratmeter i grunnflate, der underetasjen var i mur og hovudetasjen i laft, var det nye kurs- og konferansesenteret til Den norske legeforening i 2003 det største bygget Stokk & Stein hadde tatt på seg. Dermed vart dette på sitt vis eit pionerprosjekt for bedrifta. Store rom utan delingsvegger byr på enorme utfordringar for lafteteknikken.. I spisestua hadde vi laftelengder på 11 meter! Så langt tømmer fanst ikkje å få tak i og skøyting måtte til, utan at det skulle syne.

I tillegg til lange lengder på veggane, baud vegghøgda også på store utfordringar. For å hindre at veggane skulle bule ut, måtte vi setja inn store 7-meters høge firkantar både på inn- og utsida, som så vart bolta saman.