Soria Moria

Oslo/Lom: Historie og miljø er viktige stikkord når kurs- og konferansesenteret Soria Moria øverst i Holmenkollåsen bygger nytt. En ny fløy oppføres i kraftig håndlaft delvis i to etasjer. «Dersom vi er enige om at verden går framover, så er det fordi noen tør å prøve noe nytt», sier Sverre Sørumgård i Stokk & Stein.


Av Per Bjørn Lotherington


– Dette blir det virkelige Soria Moria, slik det var med et stort laftebygg i samme stil som Holmenkollen hotell, forteller Sverre Sørumgård i Stokk & Stein AS i Lom. Firmaet har ansvaret for laftedelen av det store tilbygget. Eventyrslottet som han sikter til, var Voksenkollen Sanatorium som sto på den samme tomta inntil det brant i 1919.




Et navn å leve opp til

Stokk & Stein har opparbeidet seg et navn for sine faglige utførelse. Her går det slett ikke over stokk og stein, som navnet kanskje kunne antyde. Det pågående prosjektet føyer seg i rekka av prestisjeprosjekter der ett annet og viden kjent er stavkirken som ble gitt i gave fra Norge til Islands tusenårsjubileum  for kristningen i 2000.

I begynnelsen av september begynte monteringsarbeidene i Voksenkollen, i utkanten av Nordmarka. Innen 15. desember skal laftearbeidene være ferdig.



Uvante dimensjoner

Sørumgård forsikrer at de vet hva de gjør, men han  medgir at det er dimensjoner over dette laft- og stavbygget som overgår hva firmaet er vant med. Spisestua er 10 x 11 meter uten delingsvegger eller andre former for understøtte. Dette innebærer vegger på 11 meters lengde! Så langt tømmer finnes selvsagt ikke, men lafternes varemerke er at ingen skjøter skal synes. Dessuten skal alle stokkene være håndhøvlet. – Men dersom vi er enige om at verden går framover, så er det fordi noen tør å prøve noe nytt, konstaterer Sørumgård.



Ny takkonstruksjon

Takkonstruksjonen er noe for seg. Å bruke tradisjonelt åstak på det store rommet, uten noe understøtte, er veldig vanskelig. Stokk & Stein har hentet hjelp hos sivilingeniør Nils Ivar Bovim ved Norges Landbrukshøgskole, og kommet fram til en løsning som både byggherre og arkitekt aksepterer, og som beregninger viser skal holde: Åsene festes nemlig til  limtredragere som skjules i konstruksjonen.



Strekkfisker mot utbuling

Det krever også sitt å bygge så høye vegger som det blir her, uten at de buler ut, forklarer Sørumgård. Bolter, skruer og strekkfisker må brukes for å forhindre det. Gulvet i andre etasje skal dessuten være i massivt tre. Her ville det blitt for lange spenn til tradisjonell bjelkelagsløsning. Det massive tredekket hogges inn i laftestokkene. – Er det ikke problematisk å bygge så høyt i forhold til krymping/synking i tømmeret? – Jo, det er problematisk med opp til sju meter høye vegger i laft. Det er noe vi er klar over, og som det blir tatt hensyn til. Huset får anledning til å sige seg på plass i løpet av vinteren, og vi undersøker sammenkoblingene etter det. Byggherren er godt kjent med lafting, og har tålmodighet til å vente vinteren igjennom før innredningene begynner, forteller Sørumgård.

– Laft er vanskelig å kombinere med dagens krav til komfort i boliger, sies det, og komfortkravene er ikke mindre viktige i hotell? – Her blir det ikke noen våtrom, bortsett fra WC´er  med håndvask. Kjøkken bygges i en stavkonstruksjon. For øvrig blir det spisesal, peisestuer, hall, bar mm. I praksis får tømmeret derfor ingen ekstra tilførsel av fukt innenfra. Både gulv og tak isoleres ekstra godt, og vinduene som brukes, er det beste som finnes i markedet. Samlet skal dette gi den komfort som forventes i et kurs- og konferansesenter, forsikrer Sørumgård.



Tørker i to år

– Dere bruker store dimensjoner (8″) på tømmeret, og skikkelig tørking er en forutsetning? – Ja, normalt vil vi ha tømmeret liggende et par år før vi begynner å bruke det. Da har det en fuktighet på 16-18 prosent. Med godt forvarsel, vil vi klare det, og tømmeret har da også en bedre kvalitet. Men med sånne lengder som vi trenger her, er det ikke så enkelt, medgir Sørumgård.



Og hva nå?

Soria Moria III er som sagt et prestisjeprosjekt som gir firmaet og dets ansatte styrket kompetanse. I likhet med det andre nevnte prestisjeprosjektet, tusenårsgaven til Island,    aner den daglige lederen nå at dette vil gi mest markedsføring  og mindre lønnsomhet. Han er spent på månedene etter at Soria Moria III er fullført. Firmaet har riktignok mange mindre oppgaver med restaurering av laftehus og hytter, men mangler nybygg av noe størrelse i ordreboka.



«Høydehus for ledertrening»

Soria Moria III skal bli et nytt senter for ledertrening. Virksomheten tar sikte på å utvikle ledelseskonsepter og gjennomføre lederprogram som kan styrke grunnlaget for bærekraftig virksomhet.

Med disse linjene, og under overskriften «Høydehus for ledertrening», presenteres det nye hotellbygget på nettstedet til Soria Moria. Høsten 2003 skal det åpne for gjester – konferanse- og kursdeltakere som søker noe utenom det vanlige. – Mange som driver lederutvikling og ledertrening, søker spesielle miljøer der ledertrening og kursing kan foregå i en mer privat atmosfære, forteller direktør Hans Christian Bestum. Soria Moria hotell og konferansesenter er bygd i to etapper, i 1983 og 1997. De er reist i mur og tegl, og framstår som et moderne kurs- og konferansehotell



En hytte for seg selv

Det nye konferansesenteret i tømmer vil skille seg klart ut, og det er helt bevisst, forklarer Bestum: – Vi ønsker å skape et spesielt miljø for kundene våre. Det nye fløyen ligger i tilknytning til hotellet. Det ligger 35 meter fra eksisterende bygg, men forbindes med en tunell. Bygningene blir atskilt visuelt idet det blir beplantet mellom dem.   Noe som også er viktig. – Men hvorfor tømmer ved siden av to blokker av betong og teglstein? – Vi kjenner vår historie, forteller Bestum: Det prektige Voksenkollen Sanatorium som lå her på begynnelsen av 1900-tallet og som vi har bilder av på veggene her, var utført i tømmer. Tømmer er et naturprodukt, akkurat som natursteinen som kler veggene i underetasjen. Disse produktene er en del av miljøtankegangen med dette huset. Miljø skal ellers prege tilbudet kundene får hos oss. Beliggenheten med marka utenfor døra, inviterer til aktiviteter i frisk luft.



Naturens gang

– Å bygge med tømmer krever også tålmodighet av byggherren? – Ja, vi kjenner byggeprosessen fra andre prosjekter, og vet at tidspress kan føre til at produktet lider i etterkant. Her vet vi at vi må la naturen gå sin gang, slik at tømmeret siger på plass som det skal, sier Bestum. Han er oppvokst i Finnskogen, og fulgte i barne- og ungdomsårene med på mangt et laftebygg som faren satte opp. Det har vært en god ballast da en  laftebedrift skulle søkes til det nye hotellbygget. Bestum har stor tillit til Stokk & Stein som han regner som bunnsolid, og med kunnskap om hvordan tømmeret oppfører seg. Han framhever som et eksempel praksisen med å la tømmeret tørke i et par år før det tas i bruk.



Ett tømmer- og ett vinkurs, takk!

At huset er bygd i tømmer, gir nybygget en ekstraverdi, mener Bestum. Hotellet skal vite å bruke det overfor interesserte gjester. Orientering om denne byggemåten blir et ekstratilbud på linje med kurs med en vinkjenner eller at gjestene kan være med og lage sin egen mat. – Vi satser på å benytte de beste norske råvarer og vil kunne lage alt fra førsteklasses middagsservering til ekte norsk husmannskost som mange forretningsfolk i dag setter stor pris på, sier Bestum.



Soria Moria III

Grunnflate:1.200 kvadratmeter.Underetasje i mur forblendet med naturstein, og en, delvis to etasjer i laft.
Arkitekt: Puls Arkitekter AS ved Hans  Chr. Høegh og Lesley Robinson i Oslo.
Innredninger: SN-Bygg AS i Oslo.



Stokk & Stein AS

Firmaet Stokk & Stein AS ble startet som direkte følge av den videregående skolens reform 94. Den medførte nemlig at Klones vidaregåande skule, avdeling Lom,  mistet laftelinja si, og to av lærerne og noen av deres elever gikk sammen om i firmaet. Firmanavnet kom til ved en tilfeldighet, men det passer godt for et firma som ikke driver helt A 4, sier daglig leder Sverre Sørumgård. Navnet peker også på at firmaet bruker naturstein og tre i sine bygg, enten det er laft, stavkonstruksjoner, eller bruer etter gamle metoder. Det første virkelige prestisjeprosjektet for firmaet var tusenårsgaven til Island, stavkirken etter modell av Holtålen kirke i Sør-Trøndelag.