Klima & Miljø

Klimagevinst ved bruk av trevirke

Er du en av de som tenker på vår tids forurensing, klimaendringer og hva slags verden vi etterlater våre etterkommere? Har du lyst til å gjøre noe konkret for å forbedre situasjonen lokalt her i Norge, men ikke er sikker på hva du kan bidra med? Les litt til så skal du få noen konkrete fakta som kan være med på å gi deg et bedre grunnlag.

Skog og trevirke binder store mengder CO2 gjennom fotosyntesen. Universitetet for miljø og biovitenskap har konkludert med at den reelle effekten av trebruk, i steden for bruk av andre materialar som stål og betong, ligger i omtrent 1 tonn CO2-binding pr. brukt m3 med tre.

Et hus bygd i bindingsverk inneholder omtrent 15m3 tre og binder opp ca. 10 til 15 tonn CO2 i husets levetid på ca. 50 år. Dette gir ein miljøgevinst på omtrent 12 tonn med CO2. Når huset rives gir det fortsatt 15m3 trevirke til bioenergi.

Eit lafta hus inneholder i snitt 65 m3 norsk furu, og levetida på eit slikt hus er omtrent 300 år. Dette huset gir en miljøgevinst på 52 tonn med CO2, som er et godt bidrag i vår felles kamp mot global oppvarming.

Gevinsten ligger i utsetting av utslipp av drivhusgassen CO2, som gir oss bedre tid til å finne en løsning på den globale oppvarminga. Om 300 år har vi forhåpentlig kommet et stykke lenger enn vi er i dag.

I lafta bolighus vil inneklima, temperatur og luftfuktigheit bli det aller beste. Ved godt gjennomtenkt valg av anna nødvendig byggemateriale, er det dessutan mulig å unngå avgassar som kan føre til luftvegsplager og allergiske reaksjoner.

Skogen er en fornybar ressurs som må nyttes med omtanke. Å lafte hus av furuskogen er en fornuftig bruksmåte. Furua er fra naturen impregnert med harpiks og tjærestoff, derfor vil laftehuset ha lang levetid, kreve lite vedlikehold og det hører naturleg inn i landskapet. Alders-patina vil i tillegg øke verdien mens åra går, i motsetning til moderne hus.

Klima & Miljø

Klimagevinst ved bruk av trevirke

Partnere